Helgens grusomme hendelser har satt meg litt ut. Min dypese medfølelse går til alle de som har mistet livet både i Oslo og på Utøya, de som ble skadet både fysisk og psykisk og alle pårørende og venner. Jeg blir helt nummen og det meste annet blir litt uviktig. Men skal ikke alt bare bli sort er det viktig, tror jeg, å komme i gang igjen med de litt uviktige tingene. Skal vi makte å ta inn over oss alle disse fryktelige historiene trenger vi noen pustepauser med farge og glede. Så her kommer litt farge fra meg og en stor klem til alle dere som trenger det.
1 kommentar:
Takk for fine ord og bilder som kan varme en et frossent hjerte igjen...
Legg inn en kommentar