Veien ned til drivhuset har tidligere krevd god balanse og fysikk. En måtte nemlig ned en liten fjellskrent som er ganske bratt og som kan være glatt etter regnvær.
Men nå har den praktiske og hjelpsomme mannen min snekret tapp. Her i huset har vi for vane å holde på med flere parallelle prosjekter på en gang, ting kan derfor ta litt tid. Men vi kommer i mål og får gjort ganske mye. Vi begynte på trappen sist helg og ble ferdig i går kveld.
Trappen er nå boltet fast i fjellet.
Oppe ble det laget en liten platting slik at en kan gå rett fra plenen til trappen.
Nede ble det også laget en litt større platting som avslutning. Som du kanskje ser på bilde følger hunden vær Dina godt med på arbeidet. Hun er til vanlig en aktiv og nysgjerrig hund, som liker å være med der noe skjer.
Men i går er jeg redd hun ble litt for nysgjerrig. Vi fikk nemlig en ubuden gjest i hagen. Vår sønn på 15 år oppdaget nemlig en huggorm i krattet der min mann har hodet på bildet over. Ikke lenge etter fant vi Dina liggende helt stille (og det er som nevnt ikke vanlig) på plassen sin og det ene benet var hovnet kraftig opp. Mye tyder på at hun har vært litt for ivrig etter å hilse på vår ubudne gjest.
Så nå har mormor gitt alle ungene skopåbud når de ferdes i utkanten av hagen. Og jeg må tilstå at jeg tramper litt ekstra ned den nye trappa når jeg skal i drivhuset.
Beklager å ikke ha et bilde av trappen når den er helt ferdig og rotet er fjernet, men nå har regnet kommet tilbake og vannet siler ned. Det skal vist klarne opp og bli sol igjen utover dagen, så bilde kommer senere.
Ha en flott dag.